Masthead header

Vestlandsvinter

Så ble det endelig snø og ordentlig vinter her på Vestlandet også.

Etter en lang og regntung høst med sur og kald vind, var det et utrolig deilig syn da de første florlette snøfnuggene kom dalende. Da vi våknet morgenen etter, kunne vi beundre det fine, hvite dekket som hadde lagt seg på bakken som et langflosset teppe. “Ahhh! NÅ skal det fotograferes vinterbilder”, var den første tanken som slo oss. Og vi nølte ikke lenge! Sekken ble pakket med kamerautstyr, brødskiver, Kvikk Lunch og varm kakao på termos. Ullundertøyet var på plass. Pelsluene som skulle trekkes godt nedover ørene, ble funnet frem.  Jærstrendene i vinterskrud skulle utforskes. Valget falt på Hellestøstranden.

Roveren ble parkert på egnet sted, og to- og firbeinte strente avgårde. Suset fra havet kunne høres i det fjerne, og utålmodige som vi var, kunne vi ikke nå stranden raskt nok. Og for et syn som åpenbarte seg da vi, etter noe som føltes som en evighet, endelig ankom målet: STRANDEN! Den lå der så stille og fredelig og liksom bare solte seg i solskinnet. Havet var stille. Alt var stille. Kontrastene mellom den nå brunhvite strandkanten og de hvite, snøkledde sanddynene tok nesten pusten fra oss. Det var bare så vakkert!

Motivene omsluttet oss på alle kanter. Hvor skulle vi begynne? Kamera ble først rettet mot horisonten. Lysforholdene ble testet ut. Deretter var det bare å ta inn over seg stemningen og roen i noen minutter, før vi labbet avgårde på fotosafari. Det ble klatret opp og ned i sanddynene. Plutselig var Sjefsfotograf Kalle forsvunnet. Han var ikke å se noen steder. Men den firbeinte vennen vår været ham, og fant ham liggende på kne og på magen øverst oppe i de hvite dynene. Praktisk turbekledning gjorde det enkelt å sette seg på rumpa og ake ned igjen. Vi oppførte oss som barn som lekte i snøen for aller første gang. Deilig!!

Veien videre gikk sørover mot Sele. Det ble mange stopp underveis…. Lyset endret seg. Solen var på vei ned. Vi oppdaget at tempoet måtte opp for at stedet for solnedgangsfotografering vi hadde siktet oss ut mot skulle nås før solen forsvant bak horisonten. Vi rakk det! I god tid, faktisk. Nå kunne vi sette oss, spise nisten og bare nyte alt det vakre rundt oss. Livet var kun der og da. Et fantastisk øyeblikk.

Den Blå Timen nærmet seg. Det var på tide å skifte retning. Det iskalde blå lyset som fulgte oss på tilbakeveien, var magisk. Det måtte bli flere stopp….

Etter flere timer på tur i dette vidunderlige stykket Norge, kjente vi plutselig at kuldegradene, solen, opplevelsene og et ørlite lavere energibatteri hadde krøpet mer inn på oss enn vi nesten ville innrømme. Trette og vel forsynte av alle inntrykkene, føltes det godt å bli tint opp igjen.

For en dag! For en opplevelse! For en natur! Vi er heldige!

astri – kalle – Brie Le Briard

 

Dyreportretter som fotodekor

Hva er vel flottere enn den norske naturen med alt den byr på av flora og fauna?

Dyreportretter som fotodekor, har vi kalt denne bloggposten. Hvorfor? Selvsagt fordi vi synes at disse utvalgte motivene i S/H egner seg ypperlig som dekor i hjemmet eller på hytta. Uavhengig av størrelse og overflate.

Som naturfotograf tilbringer jeg, sammen med min ektefelle, så mye tid utendørs som mulig. Det er like spennende hver eneste gang vi drar på tur, enten det er i vårt nærområde eller lengre unna. Vi elsker den norske naturen, og ferierer ofte på ulike steder i det vakre landet vårt. Selve opplevelsene og gleden friluftslivet gir oss, er selvsagt det overordnede. Men ønsket om, og behovet for, å finne unike motiver til fotoarkivet vårt ligger der konstant. Jakten på det “perfekte” bildet blir en del av opplevelsen.

Som du kanskje leste i siste innlegg, nevnte vi ordet tilbakeblikk. Here goes….

Sommeren 2015 ble spesiell med tanke på naturopplevelser. Ved feriestart valgte vi nok en gang favorittstedet vårt, Norefjell. Ulikt fra våre årvisse høstferier, var høyfjellet denne gangen ikledd sommerdrakt. Det var helt utrolig å få kunne feste de klare, grønne og blå fargene på netthinne og minnebrikke. I løpet av de to ukene vi oppholdt oss i 8-900 meters høyde, fikk kameraene kjørt seg. De små bekkene med svakt sildrende, klart vann, ble forvandlet til større fossefall ved bruk av lang eksponeringstid på kamera. Ved bruk av macro objektivet, åpenbarte de bitte små detaljene på de store bartrærne seg. For et yrende liv det er i barken på et tre! Maurtuen med sine flittige beboere ble selvsagt også foreviget. Fascinerende. Vi var også så heldige å få et nærmøte med en liten fyr som holder hus både i nærheten av bebyggelse og på fjellet, den norske rødreven. Et menneskekjært rovdyr som tigget mat fra 1 meters avstand. Dette har vi aldri opplevd tidligere. Det var et spesielt øyeblikk….

De siste ferieukene vi tilbrakte i Rogalands vakre skjærgård i Sjernarøyene, ble like fantastiske. På sin egen måte. Himmelen viste oss de mest spektakulære solnedganger. Sjøen som glinset i skinnet fra en dalende sol, er et syn man aldri glemmer. Horisonten langt der ute mot havet dro blikket mot det uendelige. Lyset og skyggene er de elementene som “gjør” hele bildet, og som skaper formasjoner. Jeg elsker yrket mitt som fotograf!

I løpet av ferieukene på fjellet, tilbrakte vi en hel dag i Bjørneparken i Flå kommune i Hallingdal. Her fikk jeg virkelig testet ut de ulike fotograferingsteknikkene! Det overordnede målet med dette besøket, var å fange brunbjørnen i et miljø som var tilrettelagt så langt opp til livet i villmarken som mulig. Fotograferingen/portretteringen av de majestetiske, vakre bjørnene var fascinerende. Å få betrakte disse store rovdyrene på nært hold, (tross inngjerdingen), var helt unikt. De langsomme, nesten trege bevegelsene og den dovne gangen, fikk en til å lure på om dette faktisk var en riktig så hyggelig og svær kosebamse! Men skinnet bedrar…. Da vi ble informert om bjørnens levesett, natur og gemytt, ble vi ganske fort klar over de faktiske forhold omkring dette lunefulle og farlige villdyret. Et faktum vi selvsagt var klar over, men som lett kunne bli “glemt” ved synet av disse vakre, digre pelsdottene. Vi ble så fascinert av disse binnene vi fikk bilder av, at vi ble hengende rundt innhegningen i flere timer. Besøket i hiet der den lille bjørnungen ble matet, var nesten uvirkelig der vi stod en halv meter fra ungen. Matingen av de 3 binnene med etterfølgende lek, var en høydare.

Men nå må vi gå ut av parken, forlate skjærgården, la minnene bli værende og komme oss tilbake til hverdagen. Nyt bildeserien, og la dere friste av dyreportretter som fotodekor og oppdatering av interiøret.

Kontakt oss på mail  kallen@fotografkallen.no  eller mobil 909 89 697  for mer informasjon og priser.

Vi ser frem til å høre fra dere.

Hilsen – astri & kalle –

© fotografkallen.com

© fotografkallen.com

© fotografkallen.com

© fotografkallen.com

© fotografkallen.com

© fotografkallen.com

© fotografkallen.com

© fotografkallen.com

 

 TILBAKEBLIKK PÅ ÅRET 2015 

Året 2015 er snart historie,

og vi mimrer litt og tar et tilbakeblikk fra noen av de mange stedene vi har besøkt, og festet fotografier fra på minnebrikken, i løpet av året – SolastrandenHå Gamle Prestegard, Ryfylke og Krøderen i Buskerud.

Som dere sikkert vet fra tidligere besøk her på siden, er hav og himmel våre største inspirasjonskilder. Derfor MÅ vi i denne posten innom de stedene vi fant nettopp disse elementene.

På denne måten vil vi få takke alle våre kunder, lesere og følgere for et minnerikt år. Inspirasjonen øker for hver av deres konstruktive tilbakemeldinger. Dette setter vi meget stor pris på.

Tusen takk!

Med vennlig hilsen

– astri & kalle –

f a c e b o o k
s o c i a l   m e d i a
t a g s
g a l l e r y